Yemane-dagen markeres 8. januar hvert år. Vi minnes Yemane Teferi som døde 8. januar 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Dagen er tilegnet ikke bare Yemane, men alle ureturnerbare asylsøkere som lever i tilsvarende fastlåste situasjoner.
Yemane flyktet fra Eritrea på 1970-tallet. Deretter tilbrakte han det meste av livet i omskiftelig eksil. På 70-tallet ble titusenvis av etiopiere og eritreere (kanskje flere hundre tusen) som kjempet mot marxistdiktaturet myrdet under politiske utrenskninger under den såkalte «Røde terroren». Dette er bakgrunnen for Yemane sitt liv som uønsket i alle land.
Yemane ville ikke returnere frivillig til Eritrea. Rapporter fra ulike internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner omtaler soningsforholdene i eritreiske fengsler og forvaringssteder som umenneskelige. Mange kilder forteller om tortur. Beskrivelsene gir et inntrykk av voktere med manglende kunnskaper om fangebehandling: Streng disiplin ved bruk av vold, manglende rettsikkerhet, dårlige sanitære forhold, overbefolkning og begrenset med mat. I motsetning til mange andre afrikanske land hvor soningsforholdene også er svært dårlige, gis utenforstående ikke tilgang til fengsler og forvaringssteder i Eritrea.
Norge har ikke utleveringsavtale med Eritrea. Yemane ble derfor sittende på asylmottak som ureturnerbar asylsøker i totalt 25 år.
Rett etter nyttår 2016 fikk han plutselig et anfall, og døde på Bømlo asylmottak.
Ved å minnes Yemane ønsker vi bidra til at mennesker i tilsvarende situasjon ikke skal bli glemt. Kan vi som samfunn finne bedre løsninger som i større grad ivaretar menneskeverdet også for de ureturnerbare asylsøkerne?