Yemane fikk avslag på sin asylsøknad, selv om han ville bli forfulgt og straffet hvis han reiste tilbake til sitt tidligere hjemland. De som avgjorde hans skjebne i Norge trodde ikke på ham. De valgte å ikke se ham i øynene da han bad om vern og beskyttelse. Kjempet han til det siste, eller klarte han å tilgi og så hvile?
Utrop, 08.01.2021
Yemane kom seg til det rike landet, men nådde ikke inn til byråkratene, systemet og myndighetene. Vi har bygget vår nasjon, vårt samfunn og selvfølelse på humanistiske verdier og tradisjoner, men hvor er forståelsen, fornuften, medlidenheten og barmhjertigheten når den trengs som mest?
Kjære Yemane, selv om det er for seint å ta deg i hånda og gå sammen med deg det siste lille stykket på den lange og kronglete veien, er vi mange som i dag våger å si tydelig fra når det politiske systemet svikter og det som vedtas strider mot vår samvittighet og vår alminnelige rettsoppfatning.
Bare slik kan vi hedre Yemanes minne.
