Vi er bekymret for den forverrede livssituasjonen som har oppstått for de asylsøkerne som det over tid ikke har vært mulig å returnere til sine hjemland. De befinner seg i en fastlåst situasjon der livet er satt på vent. De er uten grunnleggende helse- og sosialtjenester og uten mulighet til å forsørge seg selv. I tillegg begrenser dagens smittevern sosial omgang og dette fører til at det frivillige hjelpetilbudet som har eksistert for denne gruppen, er sterkt redusert.

I desember 2019 vedtok regjeringen en engangsløsning for eldre utlendinger med 16 års eller lengre oppholdstid i Norge. Denne ordningen er enda ikke på plass. Noen har etter søknad fått innvilget utsatt iverksettelse av utsendelse, men de har ikke fått forbedret sin livssituasjon. Det haster med å få gjennomført denne amnestiordningen. Disse asylsøkerne og andre såkalt papirløse står uten tilgang til vanlige helsetjenester. De utgjør en svært sårbar gruppe i samfunnet, og kan være smittet av Covid-19 uten å vite det og uten å ha trygghet nok til å oppsøke teststasjoner.

Hvordan vil regjeringen sørge for at grunnleggende rettigheter for de mennesker som her er nevnt, kan bli ivaretatt?

Vi vil be regjeringen finne en løsning for disse, f.eks. ved å gi en midlertidig forskrift som gir oppholds- og arbeidstillatelse så lenge pandemien varer. Kommunene har også et ansvar her. Dette ville innebære en betydelig forbedring av livssituasjonen til disse menneskene og gi de svakeste iblant oss muligheter for et verdig liv med nok ressurser til å ta vare på liv og helse, og trygg tilgang til helsetjenester, inkludert testing og oppfølging ved eventuell smitte under koronapandemien.

Biskopene i den norske kirken i brev til regjeringen, 08.01.2021