Slik har du, Yemane, blitt et symbol for alle papirløse asylsøkere i moderne rettsstater. Med din lidelse og død har du vist hvor grusomme selv de myke demokratiske stater kan være.
Men nå er du endelig fri, etter 42 år på flukt, og etter 26 år på asylmottak. Hvil i fred, min bror. Nå omfavner jorda ditt slitne og smertefulle lik, som den familien du ønsket å ha i live. I graven har du så mye rom og status som alle andre, akkurat så mye som enhver politiker, byråkrat og fagidiot som dømte deg til det nakne livet, får når de dør.
Fra en humanistisk synsvinkel: hvem i Norge ønsker seg den samme skjebnen som Yemane? Ingen. Han var uskyldig, mens vi alle er skyldige. Staten er direkte skyldig, med sine lover og regler. Vi andre indirekte, med vår likegyldighet.
Zahir Athari, leserinnlegg i Dagsavisen 2016-02-09
